Å tømme varmtvannsbereder høres enkelt ut, men det er noen fallgruver som kan gjøre prosessen frustrerende — eller i verste fall ødelegge varmeelementet. Her går vi gjennom alt du trenger å vite, enten du skal bytte ut gammel bereder, vinterstenge hytta eller gjøre vedlikehold. Og har du mistanke om lekkasje? Da bør du lese denne guiden i detalj først.
De fleste beredere i norske hjem inneholder 100–200 liter varmt vann. Det er mye vann som må et sted — og det tar tid. En 200-liters OSO-bereder kan bruke over en time på å tappe seg tom. Planlegg deretter.
Denne guiden passer om du skal tømme for å bytte bereder, for å gjøre vedlikehold på sikkerhetsventilen, eller fordi du skal vinterstenge hytta for sesongen.
Når bør du tømme varmtvannsbereder?
Det er ikke nødvendig å tømme bereder i det daglige — den er jo egentlig alltid full av vann. Men disse situasjonene krever at du tapper den helt ut:
Bytte til ny modell — vann veier ett kilo per liter. En 200-liters bereder du ikke har tappet ut, veier 200 kg ekstra. Det klarer ikke én person å bære. Les mer om selve prosessen i guiden vår om å bytte varmtvannsbereder selv.
Vinterstenging av hytte — en bereder med vann i tanken som fryser, sprekker. Det koster fort 10 000–30 000 kr å reparere. Vår guide om varmtvannsbereder på hytte gir deg full oversikt.
Reparasjon eller anodebytte — skal du bytte varmeelement eller inspisere anoden, må tanken være tom og trykkfri.
Du trenger ikke spesialverktøy for å tømme bereder. Det du bør ha klart:
Hageslange — lang nok til å nå nærmeste sluk, et toalett, eller ut et vindu
Bøtte — som backup om du ikke har nær nok avløp (typisk på hytte)
Skrunøkkel — for å åpne tappekranen om den er stiv av kalk
Hansker — vannet i bereder kan være 60–70 °C. Vent til du vet det er nedkjølt, eller ta forholdsregler
Tid: regn med 30–45 minutter for 80–100 liter og 1–1,5 time for 200 liter. Har du mye kalk i vannet, kan det gå saktere.
Steg-for-steg: Slik tømmer du varmtvannsbereder
1. Steng vanntilførselen
Finn stoppekranen for kaldtvann inn til bereder. Den sitter vanligvis rett på kaldtvannsrøret som er koblet til bereder — enten en kulekran (vrider 90°) eller en seteventil (skrur rundt). Steng den helt.
Ikke steng varmtvannskranen ut av bereder — den skal forbli åpen.
2. Slå av strømmen
Dette er et absolutt krav. Varmeelement i bereder er konstruert for å jobbe nedsenket i vann. Tapper du ut vannet uten å slå av strømmen, kan elementet brenne tørt på sekunder — og da er det ødelagt. En ny termostat og varmeelement kan koste 500–2 000 kr å bytte.
Gå til kursfeltet og slå av sikringen eller jordfeilbryteren for varmtvannsberederen. Er du usikker på hvilken kurs det er, slå av alle og bruk lommelykt.
3. Trykkavlast bereder
Åpne en varmtvannskran et sted i huset — gjerne den nærmeste. Dette er viktig av to grunner:
Det slipper inn luft som hjelper vannet å renne ut (uten luft inn, vil vakuum hindre drenering)
Det trykkavlaster systemet slik at det ikke sitter trykk i ledningene
La kranen stå åpen gjennom hele tappeprosessen. Er du i leilighetsbygg og det ikke er vann på andre etasjer heller, kan det hende at annen bereder er koblet til samme stoppekran — da er dette ekstra viktig.
4. Koble slange til tappekranen
Tappekranen (også kalt tappetår) sitter nesten alltid i bunnen av bereder. Den er koblet til kaldtvannsrøret — ikke varmtvannsutgangen. Logikken er at du vil tappe fra det kaldeste punktet i tanken (bunnen), slik at det varme vannet øverst rinner ned og ut.
Skru på slangen godt. Er det mye kalk og kranen er stiv, bruk skrunøkkel med forsiktig trykk — press ikke for hardt, det er plast på mange modeller.
Hold den andre enden av slangen i et sluk, en toalettkum eller ut et vindu mot hagen.
5. Åpne tappekranen og tapp ut
Åpne tappekranen. Du skal nå høre og se at vann begynner å renne ut. Gjør det ikke? Sjekk at:
Varmtvannskranen i huset er åpen (lufttilgang)
Kaldtvannsinn faktisk er stengt
Slangen ikke er bøyd og blokkert
En 100-liters bereder bruker 30–45 minutter på å renne ut. En 200-liters tar 60–90 minutter. Vannet er kaldt mot slutten — det er normalt.
6. (Valgfritt) Skyll bereder
Er tanken gammel, eller ser du rust eller kalkslam i vannet som renner ut? Da er det lurt å skylle bereder mens du har muligheten.
Åpne kaldtvannet inn igjen forsiktig (bare litt), la litt vann fylle seg i bunnen — et par centimeter — og tapp ut igjen. Gjenta 2–3 ganger. Du vil se at vannet etterhvert renner klarere ut.
Norsk institutt for folkehelse anbefaler regelmessig vedlikehold av varmtvannsanlegg for å unngå legionellabakterie, spesielt i bygninger med lang stillstand. Skylling bidrar til å fjerne avleiringer der bakterier trives.
7. Inspiksjon mens bereder er åpen
Er bereder tom? Flott. Nå er det et godt tidspunkt å:
Sjekke sikkerhetsventilen — løft på bryterarmen og se at vann renner fritt ut tappeslangen. Sitter den fast, bytt den.
Sjekke anoden — om du har tilgang til pottestussen (øverst på bereder) kan du skru ut anoden og inspisere den. Er det igjen under halvparten av metallet, er det tid for bytte.
Kontrollere for rust — rust i vannet eller rustflekker inne i tanken kan bety at anodebeskyttelsen er brukt opp.
Spesielt for OSO-beredere
OSO er markedsledende på det norske markedet, og tappekranen er litt annerledes plassert på noen modeller enn du kanskje forventer.
På eldre OSO-modeller sitter tappekranen direkte på kaldtvannsinntak — lett å finne. På nyere modeller som OSO Saga 2.0 SE Expansion sitter den på siden av bunnkonsollen, og du kan trenge å bøye deg litt ned for å se den. Sjekk modellnummeret på typeskiltet, og søk opp installasjonsmanualen på oso.no om du er usikker.
En vanlig misforståelse: OSO Saga-serien har et innebygd ekspansjonskar. Det betyr at det kan sitte igjen noe trykk i systemet selv etter at du har stengt kaldtvann. Trykk ekstra på trykkavlasning (steg 3) ved å åpne varmtvannskranen litt lenger.
Spesielt for hyttebruk
Vinterstenging av hytte er den vanligste grunnen til at folk googler “tømme varmtvannsbereder” — og det er en god grunn.
En bereder som fryser med vann i, sprekker. Det er ikke et “kanskje” — det er et “når”. Frost i et lukket rom med bereder kan gi trykk på 100–200 bar inne i tanken, og stål gir seg på et tidspunkt.
For hytter uten avløp i nærheten: ha mange store bøtter klare. En 100-liters bereder er 100 liter med vann som skal et sted.
Etter at bereder er tømt på hytte:
Åpne alle varmtvannskraner i huset og la dem stå åpne — da kan luft sirkulere
Tøm også varmtvannsrørene ved å blåse gjennom dem eller la dem drenere
Skru av termostat og strøm til bereder, sett gjerne opp en lapp: “Slå PÅ strøm og vann FØR du skrur på bereder”
Sjekk at ekspansjonskar og sikkerhetsventil er i orden når du åpner igjen om våren
Glemmer å stenge kaldtvannet. Om kaldtvannet inn er åpent mens du tapper, vil bereder fylle seg opp like fort som du tapper den tom. Du tapper i evigheter og lurer på hva som skjer.
Glemmer å åpne varmtvannskran. Vakuum i systemet hindrer at vann renner ut. Det er den aller vanligste grunnen til at tappingen “ikke fungerer”. Åpne en kran og vannet begynner å renne.
Glemmer å slå av strøm. Elementet kan ødelegges på sekunder om det brenner tørt. Er du usikker på om sikringen er slått av, vent litt og kjenn på bereder — er den varm, er strømmen fortsatt på.
Tapper rett etter bruk. Vannet i bereder kan være 60–70 °C. Åpner du tappekranen uten forholdsregler, risikerer du å brenne deg. Vent til bereder har kjølt seg ned (noen timer), eller bruk hansker og hold deg unna den første strømmen.
Glemmer slangen er full av varmt vann. Slangen kan stå i solen og er varm over hele lengden. Vær forsiktig med den enden som er i sluk eller bøtte også.
Hva gjør du med vannet?
Beredervannet er vanligvis ikke forurenset og kan gå rett i avløpet. Et vanlig avløp i norske hus tåler godt en vannstrøm på 10–20 liter per minutt, noe en typisk tapping fra en bereder vil gi.
I leilighet: Slangen i toalettet eller i dusj-sluket er den enkleste løsningen.
På hytte: Har du ikke avløp i nærheten, må du bruke bøtter. Regn med mange turer. Kan du koble slangen ut av et vindu og renne vannet i hagen, er det langt enklere — men husk at 60 °C vann dreper gresset på stedet. La det kjøle seg litt i slangen.
DIBK og kommunale forskrifter setter krav til at avløpsvann håndteres forsvarlig. For vanlig beredervanntapping i norske bygg er avløp til kloakk den riktige løsningen.
Hvis du må bytte bereder
Har du tømt bereder og oppdaget at det er på tide med en ny? Her er to gode alternativer avhengig av husstand.
For typisk leilighet eller par — 100 liter med smart-styring:
Intra Smart EWH100 — pålitelig 100-liters til radhus og leilighet
Intra Smart EWH100 er en 100-liters elektrisk varmtvannsbereder fra det svenske merket Intra, og et av de beste valgene for par eller en liten familie på to til tre personer. Det som skiller den fra mange konkurrenter i denne prisklassen er den innebygde wifi-modulen — du kan styre temperatur og kjøredager direkte fra mobilen, noe som gjør det enkelt å kutte strømforbruket når ingen er hjemme.
Bereder er bygget med glassfiberisolasjon og en titanforgyllt innvendig overflate som gjør den relativt korrosjonsbestandig. I bruk har vi merket at den holder temperaturen stabilt og at appen (Intra Connect) faktisk fungerer uten frustrasjon. Til under 3 000 kr er dette ganske imponerende.
Det er ett minus: Bereder kommer uten integrert ekspansjonskar, så det må monteres separat — legg til ca. 500–700 kr ekstra for dette. I tillegg er garantien kun to år på tank, ikke ti som hos OSO.
For storfamilie eller stort hus — 200 liter med OSO-kvalitet og innebygd ekspansjonskar:
OSO Saga 2.0 SE Expansion 200 liter — norsk kvalitet for storfamilien
OSO Saga 2.0 SE Expansion er en norskprodusert varmtvannsbereder beregnet på husstander med høyt varmtvannsbehov. Med 200 liter kapasitet og en effekt på 2 kW dekker den komfortabelt en familie på fire til seks personer. «SE Expansion» i navnet betyr at berederens innebygde ekspansjonskar erstatter et separat eksternt kar — noe som forenkler installasjonen betraktelig.
Vi er spesielt imponert over byggequaliteten. Innsiden er dekket med norsk emalje og bereder kommer med en solid magnesiumanode som beskytter tanken mot korrosjon. OSO oppgir at levetiden typisk er 15–20 år ved normalt vedlikehold, noe som er betydelig bedre enn rimelige alternativ. Prisen på over 13 000 kr er høy, men du betaler for noe som skal vare.
Eneste forbeholdet: 2 kW varmeeffekt gjør at gjenoppvarming fra kald tar rundt 5–6 timer. Planlegger du å bruke mye varmtvann på kort tid, kan det svare seg å se på 3 kW-varianten eller velge en bereder med varmegjenvinning.
Pris: ca. 13.237,-
Spesifikasjoner
Volum: 200 liter
Effekt: 2 kW
Mål (H x Ø): Ca. 1 410 x 545 mm
Innvendig: Norsk emalje
Anode: Magnesium
Ekspansjonskar: Integrert (SE Expansion)
Garanti: 10 år tank, 2 år øvrige komponenter
Tilkobling: 230V, 13A
Fordeler og ulemper
Fordeler:
Norskprodusert med dokumentert lang levetid (15–20 år)
Integrert ekspansjonskar — ryddigere installasjon
Solid emalje og magnesiumanode gir god korrosjonsbeskyttelse
10 års tankgaranti gir god trygghet
Ulemper:
Høy innkjøpspris (over 13 000 kr)
2 kW effekt gir noe treg gjenoppvarming
Stor og tung — krever god plass og to mann ved installasjon
Regn med 60–90 minutter. Hastigheten avhenger av trykket i systemet og kalktilstanden i tappekranen. Har du gammel kalk i kranen, kan det ta opptil 2 timer. Åpner du en varmtvannskran i huset (for lufttilgang) og kaldtvannet inn er stengt, er det alt du kan gjøre for å fremskynde det.
Trenger jeg fagperson for å tømme bereder?
Nei. Tømming av bereder er noe du lovlig kan gjøre selv. Det krever ingen autorisasjon. Det du trenger autorisert fagperson til, er VVS-tilkoblingen og den elektriske tilkoblingen — altså etter at bereder er fjernet og ny skal monteres. Les mer om hva du kan og ikke kan gjøre selv i guiden om å bytte varmtvannsbereder selv.
Hva gjør jeg hvis tappekranen er tett av kalk?
Prøv forsiktig med skrunøkkel — men ikke press for hardt, mange tappekraner er i plast og kan brekke. Er den helt fastgrodd, kan du helle litt eddikløsning rundt kranen og la det virke noen timer. Kalk løses av syre. Hjelper ikke det, kan du åpne en liten ventil på kaldtvannsinntak i stedet — eller ringe en rørlegger.
Hva med trykk-tank og ekspansjonskar?
Har bereder et ekspansjonskar, kan det sitte igjen noe trykk i systemet selv etter at kaldtvannet er stengt. Åpne en varmtvannskran ekstra lenge (5–10 minutter) for å slippe ut alt trykket før du kobler slange på tappekranen. Er det et separat trykkekspansjonskar koblet til bereder, kan dette romme opptil 10–20 liter ekstra — det vil dreneres ut via tappekranen også, men kan forsinke prosessen.
Bør jeg skylle bereder årlig?
Det er ikke påkrevd, men anbefalt om du har hardt vann. Kalkavleiringer i bunnen av tanken reduserer effektiviteten og kan over tid skade varmeelementet. En enkel skylling (fylle halvveis og tappe ut igjen 2–3 ganger) tar ikke lang tid og kan forlenge levetiden på bereder. Les mer om levetid på varmtvannsbereder for å forstå hva som påvirker den mest.
Kan jeg hoppe over skyllingen?
Ja, om du bare tømmer bereder for å flytte eller bytte den, er skylling valgfritt. Gjør bereder bare sint og tung uten noe poeng. Skylling er relevant kun når du er ute etter vedlikehold — for å fjerne kalk, rust eller avleiringer som reduserer effektiviteten.
Hva gjør jeg etter vinterstengingen — når jeg åpner hytta igjen?
Gå gjennom dette i rekkefølge: (1) Steng alle åpne varmtvannskraner du lot stå åpne. (2) Åpne kaldtvannet inn til bereder igjen. (3) La bereder fylle seg — det tar 10–20 minutter. (4) Sjekk at det ikke lekker noe sted. (5) Slå på strøm. (6) La bereder bruke 1–3 timer på å varme seg opp til temperatur. Se også guiden om varmtvannsbereder på hytte for sesongbaserte tips.
Tømming av bereder er en av de tingene som er enklere enn det høres ut — så lenge du husker de tre viktigste stegene: steng vann, slå av strøm, åpne en kran for luft. Resten er bare å vente.
